Fredrikstadløpet 2016

Med WinterRun og 3 løp i Disney World i februar, samt halvmaraton i Cardiff i mars føler jeg egentlig at løpssesongen har vært godt i gang allerede. :o) Jeg løper uansett ikke for noen perser, til det er jeg aaaaltfor langt unna, men jeg syns jo det er litt gøy å slå tiden fra året før. :o) Jeg løper mest fordi jeg syns det er gøy, jeg møter mange hyggelige folk - og jeg får medalje. ;o)

På Fredrikstadløpet var jeg derimot ikke så sosial. Jeg har et lavt stoffskifte hvor formen svinger en del og i hele år har jeg egentlig vært veldig sliten. Spesielt har det vært verst de siste par ukene, og da jeg våknet på søndag var jeg egentlig bare klar for å sove videre. Men jeg skulle løpe sammen med Victor og kunne ikke la ham i stikken. Så jeg slepte meg opp, fikk på meg løpetøy og en kjapp frokost senere satt jeg i bilen. Jeg halvsov hele veien, øynene klarte ikke å holde seg oppe. Hodet suste, øynene var ufokuserte og armene var kraftløse. Inne på Fredrikstad kino følte jeg bare at jeg døste videre og kunne ikke skjønne at jeg i det hele tatt skulle klare 5 km. Så jeg var hverken pratsom eller sosial, og følte jeg helst burde ha holdt meg hjemme. Men startnummer var på, banan inntatt, sekk levert og jeg tuslet mot start sammen med Victor.

Startskuddet gikk og vi var i gang med 5 km. Den første kilometeren var tung. Jeg pustet og peste og var så sliten! Victor lo av hvor sliten jeg var og ristet litt på hodet av at vi bare nettopp hadde begynt. :oP Men så ved rundt 2 km skjedde det noe. Det ble lettere å løpe, tåken lettet fra hodet, energien kom tilbake og jeg begynte å kjenne at jeg på en måte fikk igjen hjernen min igjen. Jeg følte at jeg kunne bare løpe og løpe. :o)
Vi var ikke bakerst, vi holdt en grei fart (selv om vi gikk litt etterhvert) og vi fikk bra energi av alle halvmaratonløperne som kom forbi. :o)

Klokka mi streiket nesten halvveis, så tidsmessig løp vi nesten helt i blinde. Vi var i mål på tiden 36.53 og det er jeg veldig fornøyd med. :o) Nesten 2,5 minutter raskere enn i fjor! Jeg furtet litt for at jeg kom i klasse 40-44 når jeg egentlig skulle løpe mitt siste løp i klasse 35-39, men pyttsann. Det går visst på året man fyller og ikke datoen, så da fikk jeg erfare å være 40 6 dager før jeg fyller 40, hehe.

Med litt duskregn før start var jeg redd det skulle bli kaldt, men temperaturen var helt passe. Det ble ikke løpeskjørt og t-skjorte, men langermet, capri og løpeskjørt over. Kunne nok fint ha løpt i kortere, men det var heldigvis greit det jeg løp i. Etterpå var det bare å slenge på seg en jakke, spise pølse i vaffel og se på halvmaratonløperne som hadde 2-3 runder igjen. :o)

Takk for nok et bra Fredrikstadløp! Jeg kommer nok tilbake neste år. :o)